Hera Healing

Foto: Athanasios Vryonis Det er flott å gå til en healer. Men den viktigste jobben for å helbrede kropp og sinn gjør vi faktisk selv, hver eneste dag. Og jo mer vi gjør det som er bra for oss, jo bedre får vi det, uansett hvilket utgangspunkt vi har. Før du leser videre vil jeg minne om en ting; det handler ikke om å «følge reglene» eller oppskriften. Det handler om å kjenne etter hva som er riktig for deg og hvordan du kan ha det bedre som den du er – akkurat nå.

Føler du deg som en halvvissen blomst, tappet for energi og hverdagsglede? Kjenner du på tyngden av «Jeg burde»? Eller fornektelsen i «Jeg skal bare…»? Vi sliter oss ofte ut med å oppfylle alle krav, ikke bare utenfor oss selv, men også fra oss selv. Vi vil så gjerne være en god kjærest, en god mor/datter/venn/kollega. Være snill og ta vare på andre rundt oss. Midt i alt dette – hvem tar vare på deg? Kanskje har du én, eller mange, som viser deg omtanke og kjærlighet, da er du heldig! Men vi må også vise omtanke for oss selv, for kroppen vår, sjelen vår, hjertet vårt. Det er fort gjort å glemme… Akkurat som blomstene trenger vi å vannes, det er åpenbart. Men kanskje har du i tillegg fått for lite sol? Eller for mye? Kanskje trenger du faktisk ikke å vannes i det hele tatt, men tvert i mot drukner i en pytt? Kanskje trenger du en forfriskende humle som kan strø litt pollen hos deg? Eller kanskje trenger du mest av alt litt mer motstandskraft mot «snegler» og «lus»

Hvis verden var et rettferdig sted ville indre skjønnhet reflekteres utenpå Men verden er ikke rettferdig Så kanskje det er derfor du er så vakker og han så stygg hentet fra Taletrengt

Med sommerværet kommer også insektene – også innendørs. Jeg øver meg på å kommunisere med dem, og det går forbausende bra. Denne humla fikk beskjed om å sette seg rolig i hjørnet, så jeg kunne få åpnet vinduet og slippe henne ut. Det gjorde hun. Krabaten nedenfor derimot måtte bøte med livet, og fikk med seg en kollektiv beskjed til alle kjempeedderkopper om at de lever svært farlig på innsiden av disse veggene. Jeg er usikker på om alle fikk det med seg. Jeg lever i den tro at vi har noe til felles med alt levende. Også insekter. Jeg liker for eksempel å være aktiv og fri, akkurat som humla. Jeg er systematisk, flink til å planlegge og kan være tålmodig som en edderkopp. Men da jeg gikk og samlet brunsnegler (173 i løpet av en time. Æsj.) tenkte jeg, – den teorien har sine begrensninger. Men så trengte budskapet fra sneglen igjennom: «Jeg eter. Hele tiden.» Den satt.