Hera Healing

Oppdateringer er noe vi er vant til i vår digitale tid. Noen ganger trenger vi også å gjøre det energetisk. Nylig oppdaget jeg at hele nettsiden min var borte. Jeg ble både oppgitt og lei meg og litt sjokkert over at alt arbeidet jeg hadde lagt ned nå var forsvunnet. Dessverre var det ikke mulig å gjenopprette, og tanken på å prøve å bygge opp alt på nytt var overveldende. SÅÅ mye arbeid! Jeg lot det ligge noen dager, og så begynte jeg å tenke over hva jeg faktisk trengte og hvorfor. Hvor mye energi jeg skulle legge ned i dette nå og seinere. Og om jeg kunne finne noe av informasjonen i andre formater på harddisken min. Jeg fant ut at jo, jeg trenger en nettside, men at den ikke behøver å være så komplisert. Jeg fant ut at jeg kunne forenkle både siden og mye av innholdet, uten at det ville være noe tap for noen (annet enn at det pirket litt i perfeksjonsten i meg), og mye lettere for meg å vedlikeholde og oppdatere. Det du sitter og leser nå, er den nye siden, og den er kansk

Healing er vanskelig å forstå for mange, og enda vanskeligere å forklare. Jeg forstår det ikke alltid selv, men jeg har jo opplevd det, fra begge sider av healingbenken, og det gjør det lettere å akseptere. Noen ganger sier folk til meg «Nei, jeg tror ikke på healing!» eller «H*n gikk jo til healer i månedsvis, men ble ikke frisk!». Slik jeg opplever healing blir begge utsagnene både sanne og usanne på en gang. Det er som når noen sier «Jeg tror ikke på kjærligheten!». Det må de selvfølgelig få mene, men jeg tillater meg å tenke at nettopp denne personen hadde kanskje trengt litt kjærlighet. Men så vet jeg også, at den det gjelder må være klar for å ta imot, alt annet blir feil. Jeg tar det ikke personlig, og ser det heller ikke som min oppgave å overbevise noen, for dette er noe dypt personlig i oss, og tiden er kanskje ikke inne for vedkommende, det må jeg bare godta. Healing er for meg en type frekvens eller energi, som vi alle har naturlig i oss, i større eller m

Det har allerede begynt. Julemarsipanen har vært i butikken lenge nå, og ukeblader og aviser fylles av juleditt og juledatt. Jeg synes det er for tidlig, og jeg må minne meg selv på at jeg ikke behøver å tenke på jula ennå, hvis jeg ikke vil. I mange år mistet jeg helt julestemningen, det ble rett og slett for mye julestyr. Jeg syntes det var stress fra ende til annen, og jeg gikk fra å være en juleentusiast til å bli en julehater. Det dro seg til allerede tidlig i desember, med ekstra stress på jobb. Alle skal gjøre unna fire ukers jobb på to og en halv uke, samtidig som de løper rundt og stresshandler julegaver i lunsjpausen. Så kommer julebordene med tilhørende bekymringer: Hva skal jeg ha på meg? Kjolen fra i fjor er selvsagt for trang – et synlig bevis på min udugelige livsstil gjennom hele året. Må finne et passende antrekk som verken er for utfordrende eller for kjedelig. Det blir dyrt. Som vanlig. Spesielt når man tenker på at kjolen kanskje bare blir brukt

Foto: Athanasios Vryonis Det er flott å gå til en healer. Men den viktigste jobben for å helbrede kropp og sinn gjør vi faktisk selv, hver eneste dag. Og jo mer vi gjør det som er bra for oss, jo bedre får vi det, uansett hvilket utgangspunkt vi har. Før du leser videre vil jeg minne om en ting; det handler ikke om å «følge reglene» eller oppskriften. Det handler om å kjenne etter hva som er riktig for deg og hvordan du kan ha det bedre som den du er – akkurat nå.

Føler du deg som en halvvissen blomst, tappet for energi og hverdagsglede? Kjenner du på tyngden av «Jeg burde»? Eller fornektelsen i «Jeg skal bare…»? Vi sliter oss ofte ut med å oppfylle alle krav, ikke bare utenfor oss selv, men også fra oss selv. Vi vil så gjerne være en god kjærest, en god mor/datter/venn/kollega. Være snill og ta vare på andre rundt oss. Midt i alt dette – hvem tar vare på deg? Kanskje har du én, eller mange, som viser deg omtanke og kjærlighet, da er du heldig! Men vi må også vise omtanke for oss selv, for kroppen vår, sjelen vår, hjertet vårt. Det er fort gjort å glemme… Akkurat som blomstene trenger vi å vannes, det er åpenbart. Men kanskje har du i tillegg fått for lite sol? Eller for mye? Kanskje trenger du faktisk ikke å vannes i det hele tatt, men tvert i mot drukner i en pytt? Kanskje trenger du en forfriskende humle som kan strø litt pollen hos deg? Eller kanskje trenger du mest av alt litt mer motstandskraft mot «snegler» og «lus»

Hvis verden var et rettferdig sted ville indre skjønnhet reflekteres utenpå Men verden er ikke rettferdig Så kanskje det er derfor du er så vakker og han så stygg hentet fra Taletrengt